Bamsesaken

Saken om blandingshunden Bamse har spredd seg fort på internett, og man ser engasjementet hos det norske folk, inkludert meg.

For de som ikke har lest saken, så har jeg tatt med et lite utdrag her:

Begjært avlivet
Denne historien begynner allerede i august 2013. Sissel-Karin var ute og gikk tur med hunden Bamse, og møtte på en tysk turist som hadde hytte i området hvor ekteparet Kleiven driver gård.

– Han kom skrikende om at jeg måtte komme meg vekk med hunden, mens han veivet med armene. Bamse begynte å gjø, så jeg tok ham inn, forteller hun.

Etter en stund banket mannen på døra og viste fram en rift på underarmen, hvor hunden angivelig hadde bitt ham. Mannen hevdet at Sissel-Karin hadde mistet kontroll over hunden og at han hadde blitt angrepet totalt uprovosert.

At det var et bitt ble senere tilbakevist, men mannen tok likevel saken til politiet – hvorpå flere naboer stod fram for å fortelle om hvor faretruende de syntes den svære bikkja var.

– Og så fikk vi brev i postkassa om at hunden var begjært avlivet, sier Sissel-Karin.

// tv2.no

Dette er en sak jeg mener er feil behandlet. Det ble tilbakevist at det var et bitt, at naboene stod fram for å fortelle hvor faretruende de syntes hunden var synes jeg også er feil, en slik sak kan man først og fremst ta opp med eierene. Hadde ikke denne episoden med den tyske turisten skjedd, hadde nok mest sannsynlig ikke naboene hengt seg opp i saken heller.

I tillegg så tror jeg også at hvis dette var noe jeg hadde opplevd og sett, så hadde jeg dokumentert det. Jeg hadde filmet, tatt bilder eller lignende for å så gå til eierne av dyret i første omgang. Jeg har ikke funnet noe sted hvor dem har lagt frem slike type bevis mot hunden Bamse. I denne saken ser jeg det slik at det er en feiltolkning av dyret, skrekk og/eller irritasjon som styrer det hele.

Generelt i saker som omhandler dyr så synes jeg staten og politiet må gå grundigere til verks. For det første så har ikke dyrene et språk, de kan ikke tale sin egen sak. For det andre så er det ikke sikkert at noen av de som har med saken politisk å gjøre har noen som helst erfaring med dyr generelt. Selv om jeg vet at det er omstridte meninger om slike saker, så synes jeg faktisk at det burde bli brukt mer ressurser. Eierne i denne saken for eksempel tok selv kontakt med en hundeekspert, som observerte og testet hundens atferd i forskjellige situasjoner. Her mener jeg også at hvis politiet og domstolene ikke tar dette til etteretning, så burde dem ha noen kyndige mennesker til å observere og teste hunden. En veterinær for eksempel, som kommer med en uttalelse om hvordan han eller hun observerte hunden, hvordan hunden reagerte i forskjellige situasjoner. Det hadde plutselig kunne satt et helt annet perspektiv på saken.

I slike saker så er det viktig at konkrete og rette bevis kommer på bordet. Jeg tenker da spesielt på at naboene skulle ha dokumentert det hvis dem så uønsket atferd fra hunden ved for eksempel bilder eller videoer. Det ble tilbakevist at det var bitt som den tyske turisten hadde på armen, men hvis det hadde vært slik, så måtte det bli konstatert at det er det. Svart på hvitt.

En annen ting som rett og slett gjorde meg litt opprørt var at politiet hadde forflyttet Bamse fra kennelen hvor han var til et annet sted, og eierne ble ikke informerte, og har heller ikke fått vite hvor han er.

I denne saken har jeg lest meg frem til at det blir ord mot ord. Eiere mot naboer. Mennesker mot hunden.

Hvor stor sjanse har da hunden? Og er det rett måte å behandle saken på?

Reklamer